INNHOLD:
Tomter, hus, leiligheter, etc.
Akkerhaugen Sambruksanlegg IDUNSHALL
Norsjø Vandrehjem og ungdomssenter
Kan kjøpes på finn.no og
hos Akademika i Bø-gata 52, 3800 BØ,
Klippet fra TA 24/2 2009
|
ØKONOMISK TEORI: Johannes Akkerhaugen har lenge interessert seg for økonomiske teorier. I boka «Ego-koden» lanserer han sin egen modell, egoaltruisme
Fra egoisme til økt rettferdighetEgoisme er den sterkeste drivkraften i mennesket, mener økonom Johannes Akkerhaugen. Nå har han skrevet bok om hvordan samfunnet kan utnytte folks etiske egoisme til hele befolkningens fordel. I boka «Ego-koden» lanserer 69-åringen fra Sauherad en ny modell for samfunnsøkonomi kalt egoaltruisme. Folk prioriterer å ta hensyn til seg og sine først, det ligger i menneskets natur, påpeker Johannes Akkerhaugen. Dette må utnyttes bedre og til samfunnets beste, mener han. EKSTRA AKTUELT Akkerhaugen har i mange år vært opptatt av hvordan man kan øke landets inntekter og effektivitet, samtidig som man på utgiftssiden benytter et system som kan fordele godene mest mulig rettferdig. Hans økonomiske modell er mer rettferdig enn dagens, hevder han. Økonomens tanker og teori er nå samlet og utgitt i bokform, og selv om manuset ble sluttført i februar i fjor, har mange av forfatterens synspunkter fått ekstra aktualitet gjennom finanskrisa. FRA BEGGE SIDER Akkerhaugen tar utgangspunkt i at egoisme kan deles inn i etisk og uetisk egoisme. Ved etisk egoisme går ikke egoismen ut over andre. Forfatteren, som har begått sin første bok med «Ego-koden», har videre tatt standpunkter fra høyre og venstre fløy og forent dem. - Når det gjelder inntektssiden til staten går jeg lengre ut enn Høyre-siden gjør. Med egoaltruisme vil staten fordele godene mer rettferdig enn i dag, og på dette punktet er jeg lenger ut på sida enn de røde, opplyser Johannes Akkerhaugen. DISKUSJONSGRUNNLAG Han har lagt vekt på å ta med en rekke konkrete eksempler på hva som kan rettes opp på inntekts- og utgiftssiden. - Det er en del drastiske forslag. De kan diskuteres, smiler han. Og diskutere gjør han gjerne. Disse spørsmålene har opptatt han siden han inntok lunsjen i Hydros kantine på Notodden. Han kaller da også boka for et diskusjonsutkast. I kapittelet om Den nordiske modellen tar han blant annet for seg progressiv beskatning, som han mener bør avskaffes. Han går også løs på formueskatten og bilavgiftene, det siste vil han ha på svensk nivå. LIK PENSJON Johannes Akkerhaugen går hardest ut på fordelingssiden. Akkerhaugen argumenterer for lik folketrygd til alle og ingen minstepensjonister. Han foreslår innbetaling til pensjonsfondet etter evne, og lik fordeling av pensjonen. En person som har vært stortingsrepresentant i tre perioder vil for eksempel ikke få mer i pensjon enn en hjelpepleier med 40 års fartstid. I dag vil stortingsrepresentanten etter 12 år få 66 prosent av gjeldende stortingslønn. Forfatteren mener også at nasjonale ressurser tilhører hele landet, og at disse ikke skal fordeles skeivt etter nærmeste kommuner, og at de kommunale e-verkenes overskuddssjekker til eierne egentlig er kamuflert kommuneskatt for innbyggerne. - Klart det er mange ting her ikke alle er enige i, slår han fast. |
|
NOE FRA INNHOLDET I BOKEN EGO-KODEN: |
| Vi har CO2 nøytral bilpark i Norge ! CO2-avgiften på drivstoff ser ut til å bli en ny melkeku
for staten. Hentet fra boken EGO-KODEN - egoaltruisme. |
| Kamuflert kommuneskatt fra elverkene.
De kommunale elverkene var tidligere organisert på lik linje med
kommunalt vann/avløp og renovasjon, det vil si at inntektene kun skulle
brukes til å dekke driftsutgifter og investeringer.
Eventuelt overskudd skulle fordeles til abonnentene i form av lavere kraftpriser. For en god del år siden overførte Oslo Lysverker 250 millioner til Oslo Kommune. Dette var imot reglene, slik at pengene måtte tilbakeføres til Oslo Lysverker som så fordelte pengene til abonnentene. På 90-tallet ble reglene endret slik at de kommunale elverkene kunne registreres som aksjeselskaper, og på den måten unngå å fordele overskuddet til abonnentene. I dag kan vi se stolte elverkssjefer som fordeler overskuddssjekker til sine eiere; kommunene. Disse inntektene kommer godt med i en slunken kommunekasse, men for innbyggerne blir dette en ny og kamuflert kommuneskatt. Vi ser også kraftselskaper som deler ut feite bonuser til sine ansatte. Penger som abonnentene betaler inn i form av for høye kraftpriser og ikke minst nettleie. Hentet fra boken EGO-KODEN, egoatruisme. |
| Avgifter. Dersom avgiftsnivået i Norge er høyere enn i de land vi konkurrerer med, som for eksempel Danmark og Sverige, vil det ha mange negative konsekvenser for vårt land. Det blir dyrere å drive næring i Norge og det blir dyrere å være forbruker. Både næringslivet og staten taper inntekter på at vi som kunder handler i de land det er billigst – sånn sett er vi jo alle egoister. Derfor bør staten fastsette sine avgifter slik at vi kan konkurrere med våre naboland. I denne sammenheng må A/S Norge sees på som en bedrift som er i konkurranse med andre land, og det vil være til berikelse for både staten og næringslivet om dansker og svensker i stedet kom til Norge for å handle! Det er vel snart 50 år siden svenskene sist reiste til Norge for å handle margarin og sukker i store mengder. Nå er det på tide å snu handlestrømmen! Bilavgifter: En stor del av familiens budsjett går til bilrelaterte utgifter, og når norske bilpriser ligger skyhøyt over bl.a. de svenske, bidrar også dette til høyere lønnsutgifter i Norge enn nødvendig. Den historiske grunnen til de høye bilavgiftene i Norge var begrensede mengder av utenlandsk valuta i etterkrigstiden. I dag tjener Norge nesten ubegrenset med valuta, men likevel har de høye bilavgiftene overlevd. Er det fornuftig at f. eks. en Nissan 350Z koster NOK 890.000,- i Norge mens svenskene får samme bil for NOK 318.000,-? I USA koster den forøvrig USD 28.100,-! En Volvo XC90 koster i Norge NOK 894.000,- mens svenskene får den for NOK 428.00,- En helt vanlig familiebil i mellomklassen til kr. 334.000,- kan koste opp mot 90.000,- kroner i årlige utgifter. Det viser eksempler fra en kostnadskalkyle satt opp av Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV). Velger man en bil til kr. 480.000,- blir utgiftene kr. 103.000,- per år. Alle priser fra 2008 Det finnes ikke lenger noen gode argumenter for disse høye bilavgiftene. Henry Ford produserte biler etter samlebåndsprinsippet for at alle skulle få råd til å kjøpe seg en bil. Også i dag setter bilfabrikkene og de ansatte inn store resurser på å holde bilprisene på et rimelig nivå. Men så fort bilene kommer til Norge mangedobler staten bilprisene uten selv å skru i en skrue! Staten burde være fornøyd med kun å legge på 25% MVA, og selv da tjener staten godt over det bilfabrikkene selv tjener på å produsere bilen. De høye norske bilavgiftene er en hån overfor bilfabrikkene og deres ansatte som hver dag kjemper for å holde bilprisene nede. Med svenske bilavgifter i Norge vil en teoretisk kunne redusere norske lønninger med brutto 70.000,- kroner per år uten at kjøpekraften vil bli redusert. Det vil gi Norge et mer konkurransekraftig næringsliv, mens den offentlige sektor vil få disponere disse midlene til andre viktige oppgaver enn til lønninger. Det staten ”taper” på å redusere bilavgiftene vil de mer eller mindre tjene inn igjen på lavere lønnskostnader i den offentlige sektor, samt at et økende nybilsalg vil gi nye inntekter – og samtidig fornye den gamle norske bilparken. En del politikere hevder at på grunn av de høye lønningene i Norge kan innbyggerne lett betale høyere utgifter til bil, bensin og diesel, matvarer, etc., enn våre naboland. Det er å snu saken på hodet! Det er bl.a. det høye avgiftsnivået og de høye matvareprisene i Norge som er årsaken til at Norge må ha høyere lønninger enn i våre naboland, og som er med på å forverre vår konkurransesituasjon.
Hentet fra boken EGO-KODEN, egoatruisme.
|
BEDRE KOMMUNEØKONOMINasjonale resurser: Nasjonale resurser som olje, gass og vannkraft tilhører hele folket, men blir i dag skjevt fordelt mellom landets kommuner. I dag er det beliggenheten i forhold til resursene som er avgjørende for hvilke kommuner som får nyte godt av disse verdiene. Kraftkommunene er i denne sammenheng kjent for en god økonomi, med en standard på skole og eldreomsorg som mange andre kommuner bare kan drømme om. Likeledes får de kommuner som utpekes til oljesentra for resursene i Nordsjøen og Barentshavet en stor økonomisk fordel framfor andre kommuner. I samme kategori kan nevnes opprettelse og utflytting av statlige arbeidsplasser som bare et fåtall kommuner får ta del i. Her utdeler staten økonomiske fordeler nærmest etter lottoprinsippet. Derfor bør de kommuner som ikke får ta del i våre felles resurser få en kompensasjon fra staten som står i et rimelig forhold til de kommunene som er begunstiget. Dette vil bidra til en mer rettferdig fordeling av våre felles goder. I de siste årene har Norge vært preget av en meget rik stat og mange fattige kommuner. Det skyldes blant annet en skjev fordeling av skatteinntektene. Dette kan løses ved at kommunene får beholde mer av sine egne skatteinntekter. I dag tar staten en for stor prosentandel av de skattene innbyggerne betaler inn, slik at kommunene nærmest må gå på tiggerføtter til staten for å få noen av sine egne penger tilbake til viktige kommunale oppgaver som skole, helse, eldreomsorg, veier, osv.
Hentet fra boken EGO-KODEN, egoaltruisme
|
| Støtte til næringslivet:
Statlig støtte til det private næringsliv gjennom for eksempel Innovasjon Norge (tidligere SND) virker ofte mot sin hensikt. Tildelingen er tilfeldig ( og personavhengig) og går som regel ut over de som allerede er etablert i den aktuelle bransjen og som selv har bygget opp sitt firma med egne midler. Man får en forverret konkurransesituasjon satt i scene av det offentlige med offentlige penger. Penger som de firmaer det går ut over tidligere har betalt inn i form av skatt. Det er mange eksempler på uheldig konkurransevridning i denne sammenheng, som da f. eks. Innovasjon Norge bevilget 79 millioner kroner til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal. Fikk de andre norske dørfabrikkene tilsvarende bevilgninger? Pusnes i Arendal er et annet eksempel. Det er ikke statens oppgave å forskjellsbehandle næringslivets forskjellige aktører, men heller legge forholdene til rette for alle med lovforenklinger, mindre byråkrati og skjemavelde, lavere avgifter, gunstige skatteavsetninger, osv. Ifølge Avisenes Nyhetsbyrå, januar 2008, koster det norske skjemaveldet næringslivet 50 milliarder kroner hvert år, og utgjør 2,6% av brutto nasjonalprodukt. Av dette går over 32 milliarder bort i bokføring og regnskap. 85% av dette er igjen en følge av norske regler, mens resten i hovedsak skyldes EU-regler. Næringslivet gir altså staten informasjon til en verdi av 50 milliarder kroner per år, uten å få betalt en eneste krone for dette arbeidet. Men staten er raskt ute med straffegebyr skulle et eller annet skjema bli sendt inn noen dager etter fristen! I stedet for å gi støtte til noen utvalgte bedrifter gjennom f. eks. Innovasjon Norge, eller differensiert arbeidsgiveravgift, ofte i strid med EØS-reglene, bør staten heller betale næringslivet for de oppgaver som de blir pålagt å utføre. At staten betaler næringslivet for konkrete oppgaver vil ikke være i strid med EØS-reglene. Har Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sovet i timen? Hvilke andre organisasjoner utfører gratis arbeid for staten til en verdi tilsvarende hele det norske helsebudsjettet?
Støtte til den 3dje verden: Som et av verdens rikeste land må vi fortsette våre hjelpeprogrammer til den 3dje verden. Vår støtte bør imidlertid basere seg mer på hjelp til selvhjelp, enn passiv pengestøtte, slik at landene på sikt får muligheten til å klare seg selv. EU-landene bør kunne klare seg uten de milliarder som de årlig mottar som bidrag fra Norge. Behovet er større i den 3dje verden. Hentet fra boken EGO-KODEN, egoaltruisme.
|
| DEN NORDISKE MODELLEN Den nordiske demokratiske samfunnsmodell med blandingsøkonomi er grunnlaget for vår velferdsstat. Den har bidratt til at Norge er et av verdens beste land å bo i. Men fortsatt er det store mangler i vårt samfunn som dagens økonomiske modell har vanskeligheter med å løse på en effektiv måte. Grunnen er at den sosialdemokratiske modellen blander inn sin fordelingsideologi (altruisme) også når det gjelder statens inntektsside. Dette hemmer statens inntekter i så stor grad at det ikke blir nok igjen til å løse statens viktigste oppgaver på best mulig måte, som en god skole, god eldreomsorg, sykehus uten lange ventelister, fattigdomsproblemet, osv.. Man utnytter ikke innbyggernes etiske egoisme til å skape verdier ved å begrense den enkeltes innsats med et demotiverende skatte- og avgiftsystem. Følgende skatter/avgifter må i denne sammenheng forandres/oppheves: Progressiv beskatning. I dag er systemet slik at man kan betale mer i skatt enn det man har i skattbar inntekt. Tidligere hadde man en begrensning på 80%. Ærlig talt, hvem vil slite og jobbe siste del av året når en bare sitter igjen med for eksempel 10 øre av hver krone man tjener? Kanskje 2 måneders ferie i Syden hvert år vil være mer fristende? For å øke folks innsatsvilje vil en flat skatt være motiverende, f. eks. på 30%. En vil da alltid sitte igjen med 70 øre av hver krone man tjener – også i november og desember. En som tjener fem ganger mer enn en med gjennomsnittsinntekt vil betale fem ganger mer i skatt. Det vil vel de fleste se på som et rettferdig skattesystem? I tillegg bør alle, uansett inntekt, kunne tjene kr. 100.000,- skattefritt. Dette vil forenkle dagens system når det gjelder hjemmehjelp, barnevakt, studenter, etc., og til en viss grad vil det være med på å dempe fattigdomsproblemet. Problemet med svart arbeid vil bli redusert. Dersom en innfører et bunnfradrag for alle på kr.100.000,- vil de fleste av dagens fradragsposter kunne avvikles. Dette vil føre til mindre skatteplanlegging og en enklere hverdag for ligningsetaten. Det forutsettes samme skatt ( 30% ) også på kapitalinntekter, og samme samlet bunnfradrag ( maks 100.000,- ). Lønns- og kapitalinntekter vil på denne måten bli behandlet likt. De høye lederlønningene er mye omtalt i media og er uforståelig for de fleste, men de høye lønnstilleggene skyldes Norges progressive skattesystem. Skal en person med 90% skatt ha kr 100.000,- mer å rutte med i året må lønnen heves med en million! Ved en flat beskatning vil de høye lønnstilleggene være uaktuelle, og bedriftene vil få lavere lønnskostnader og mindre forskjell på de ansattes bruttolønn. Siden fradragspostene i inntekten begrenses vil en ikke lenger få rike nullskatteytere. De eneste nullskatteytere vi får er personer med inntekt under 100.000,- kroner per år. En rettferdig forandring med andre ord. Den progressive skatten har også vist sin urimelighet i andre land enn Norge. Hvem husker ikke forfatterinnen Astrid Lindgrens brev til Sveriges finansminister Gunnar Streng etter at hun måtte betale 102% i skatt? Hentet fra boken EGO-KODEN - EGOALTRUISME.
|