AKKERHAUGEN I GAMLE DAGER

PÅ EIDSVOLL 1814

Halvor Olsen Akkerhaugen

var rådgiver for Diderik Cappelen under riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814

og som det heter, han kunne både lese og skrive.

Jonsås skule under rivning ( foto: Rolf Syvertsen )

EKSAMEN PÅ JONSÅS SKULE VÅREN 1931

1. rekke fra venstre: Sigmund Åse, Ivar Haugen, Ingebret J. Flatland, Halvard Åse, Ingeborg (Imma) Stensen, Gunhild (Lalla) Stensen, Astrid Garmaker, Kari K. Flatland.

2. rekke fra venstre: Sogneprest Nils Steen, Knut Solheim, Trygve Sunde, Henrik Irgemo, lærer Olav Vegheim, Aslaug Garmaker, Hjørdis Eek, Anne S. Jonsås, Marie Bogen.

3. rekke fra venstre: Kristian Bogen, Sigurd Jonsås, Jon K. Flatland, Georg Stensen, Haakon Garmaker, Ivar Holtan, Olav (Guttemann) Solheim, Gunda Irgemo, Ingeborg (Imma) Akkerhaugen og Isine Garmaker.

En takk til Lalla Nystad for bilde og navn.

Elever ved Jonsås Skule 1957

                   Kjell Flatland, Kåre Eek, Asbjørn Nystad, Odd Sunde, Halvard Deilrind, Ola Delrind og Halvor Bråthen,

                Halvor Edingsås, Bjørnar Åsmundstad, Anne Berit Jonsås, Kittil Lindheim ( lærer ), Reidun Øvrebø, Randi    

                Johnsen, Alfhild Jonsås,

                Ingeborg Karin Flatland, Sissesl Andersen, Anne Bunkholt og Tora Synøve Valen

En takk til Gudmund Jonsås for bilde og navn.

Haukvik skule  ( foto: Rolf Syvertsen )

HAUKVIK SKOLE på slutten av 1930-tallet

Kjenner du noen av disse?

Bl.a. Ivar og Tor Kåsa i første og tredje rekke. Send gjerne flere navn til johannes.akkerhaugen@akkerhaugen.no.

Elever ved Haukvik Skule 1959/60

Bak fra venstre:

Magne Elvestad, Sigurd Stavenes, Harald Solheim, Gudmund Rock Jonsås, Bjørn Frode Moen, Tor Johannes Hegna, Dag Rugtveit, Kari Tangen, Anne Holtan, Ruth Inger Slaaen og Marianne Bunkholt.

Foran fra venstre:

 Åsmund Deildrind, Torbjørn Lia, lærer Tone Akkerhaugen, Anne Vaalanes, Gunvor Nystad og Tone Alfhild Haukvik.

En takk til Gunvor Fremgård for bilde og navn.

Alle klasser på Sauar Skole 1922

Foran fra venstre: 1. Tone Kringsjå ?, 3. Tora Høgstad, 4. Magnhild Plassen, 5. Eek, 6. Anne G. Hegna, 8. Jan Hofsrud,

2.dre rekke fra venstre: 4. Ingeborg Schia, 5. Kari Schia, 7. Tone Skobba, 8. Ingeborg Øvrebø, 9. Kittil Kringsjå,

3.dje rekke fra venstre: 1. Gunnar Hegna, 2. Olaf Th. Øvrebø, 3. lærer Olav Jonsås, 4. Gunleik Åsheim, 5. Eilev Schia,

6. Eivind O. Øvrebø, 7. Håkon Tveit, 8. Stranden, 9. Roligheten.

En takk til Åge Ernst Øvrebø for bilde og navn.

Lona i dag

"Gutti Skomaker" Anders Haugen i det militære?

Tur med 4H på Akkerhaugen sommeren 1946

Oddvar Rønningen viser oss hvordan Ferieland så ut i 1947

En takk til Astrid Solheim for bildene

This is one of the few pictures I could find a reference to in the brochure, because of the red paint and the blue and white squares around the edges; this was evidently meant to imitate brick. Maybe from a distance...like, say, Sweden...

The interior paintings in this house were being restored--I could peep in the windows and just make out the people working.

Mange fra Akkerhaugen reiste til Amerika på 20-tallet for å tjene penger på tømmerhogst

Her i GISCOME, Winnipeg, Canada

Flere fra Akkerhaugen er å se på dette bildet

Det var ikke småtteri de gikk løs på med håndsag og øks!

Født 9. januar 1899  Død 22. februar 1978

av Ivar Solbu

Tone Akkerhaugen var Læreren - med stor L. Hun var pedagog og oppdrager for to generasjoner barn på Akkerhaugen. I tillegg til Haukvik skole var familien og misjonen det viktigste for henne.

Oppvekst

Tone Akkerhaugen ble født for hundre år siden på Akkerhaugen gård. Hun var tvilling med Eilev, de var nr 2 og 3 i en søskenflokk på 10. Faren het Johannes (Det har vært Johannes og Halvor i annenhver generasjon i Akkerhaugen-slekta gjennom lange tider). Moren het Ingeborg, og kom fra Flathus. Hun døde av tuberkulose i 1902, fra fire små barn. Da var Tone tre år. Johannes giftet seg senere med husholdersken på Akkerhaugen gård, og det kom seks barn til.

Tone hadde nok en nokså vanskelig oppvekst, og det er temmelig sikkert at hennes barndom preget henne resten av livet. Hun var alltid opptatt av å holde sammen og å ta vare på familien.

Skolegangen sin fikk hun på Reset på Akkerhaugen, senere ble det framhaldsskole. Hun kom inn på lærerskolen på Notodden rundt 1920. I 1929 kjøpet hun huset etter faren sin på Akkerhaugen. Det lå, og ligger, i veien opp fra Akkerhaugen brygge.

Som barn ble hun utsatt for en ulykke som hun bar med seg resten av livet. Hun skulle hugge ved for sin far. Øksa glapp og traff henne i kneet. Kneet ble stivt.

Mange i Akkerhaugs-slekta, og fra bygda generelt, utvandret til Amerika. Særlig i perioden 1840 til 1870 var det mange som reiste. I 1939 lykkedes det for henne å få reise til Amerika. Hun reise sammen med flere andre som også skulle oppsøke slektninger. Tone skrev nøyaktig dagbok fra turen. Hun kom hjem bare få dager før krigen brøt ut i Europa.

Læreren

Tone Akkerhaugens livsverk var som lærer ble på Haukvik skole. Den lå omtrent der Sunde Transport i dag har sitt administrasjonsbygg. Hun var lærer der fra midten av 20-åra og til hun ble pensjonist rundt 1970. Som pedagog var hun både underviser og oppdrager.

Hun var meget kunnskapsrik, hadde mye å formidle og hun var godt til å formidle. Elevene lærte mye, de hadde store kunnskaper da de var ferdig på barneskolen. Det fikk de bevis på når de kom videre til framhaldsskole og realskole. På realskolen i Bø ble det sagt: "Jaså, du har hatt Tone Akkerhaugen. Da vet vi at alt er i orden".

Norsk grammatikk og rettskriving var hun særlig opptatt av. Det ble gjort svært grundig, elevene skulle lære dette en gang for alle! Hun var også glad i å undervise i matematikk. For de som ønsket å lære mer enn det det ble tid til i den vanlige skoletida, holdt Tone åpen skole fra kl 07.30. Da kunne de lære litt videregående matematikk utover pensum, som hun visste at de ville få bruk for etter hvert.

Haukvik skole var to-delt, 1. til 3. gikk sammen (Småskolen) og 4. til 7. klasse gikk sammen (Storskolen). Småskolen og Storskolen gikk annenhver dag. Vanligvis var det rundt 25 elever på skolen. Tone var ikke bare opptatt av de flinke elevene. Hun merket med en gang dersom en elev ble hengende etter. Da var hun på plassen med ekstrahjelp. Det hendte nok at hun inviterte elever hjem til seg på kveldstid for å gi dem litt ekstra undervisning.

Som lærer underviste Tone i alle fag, unntatt håndarbeid og sløyd. Hver vinter kom Anne Bergan for å underviste jentene i håndarbeid, mens guttene var på "snekkerskolen" på Akkerhaugen hos Hallvard Stavenes. Da var det to uker med bare praktisk undervisning. I tillegg til at norsk og matematikk var fag Tone likte svært godt, så hørte nok geografi og bibelhistorie også til fagområder hun hadde særlig interesse for. Salmevers og bibelfortellinger ble pugget, mange av elevene hennes kan nok fortsatt reise seg å avlevere flere vers av de mest kjente salmene. Tone var en god forteller, så hun tok stadig elevene sine med til USA ved å fortelle fra sin egen tur. Dette var spennende!

Haukvik skole var alltid bokmålskole, og bokmål var nok det naturlige skriftspråk for Tone Akkerhaugen. Hun var samtidig svært opptatt av dialektene. Elevene ble stadig oppfordret til å bruke "målet" sitt i muntlig sammenheng. Også når utflyttede sauheringer begynte å knote på "bymål", fikk de beskjed av Tone at de måtte holde på dialekten sin.

Selv om Tone Akkerhaugen som lærer var svært sterk på det teoretiske, var hun også svært opptatt av at elevene skulle lære å opptre. De øvde inn skuespill og sketsjer som ble framført på juletrefester og eksamensfester. Det var mye sang på skolen. Hver time ble startet med en sang fra Mads Bergs sangbok. Hun greide å gjøre det slik at elevene var glade i å syng, så i noen år drev hun et lite sangkor der de framførte sangene flerestemt. Det var ikke instrument på skolen, men Tone hadde stemmegaffel!

Den teoretiske, og av mange oppfattet som temmelig strenge, Tone, var også et meget "lekende menneske". I friminuttene var hun ofte ute sammen med elevene. Det var mye kanon-ball. På tross av sitt stive kne tok hun seg lett fram. Det var ikke tradisjonell gymnastikkundervisning, men de hadde utetimer og de gikk lange turer - både på beina og på ski. Det hendte seg de gikk ut til Otersnes eller opp til Brakansrud. Hvis leken i friminuttene ble av en slik karakter at Tone ikke greide å være med sto hun på trappa hvor hun organiserte og fulgte med. Storskolen hadde også en fri-idrettsdag og en ski-dag hvert år. Da møttes de med de andre skolene i Sauherad sokn til "edel kappestrid". Det gikk på omgang mellom skolen å være arrangører.

Tone var en streng lærer, men hun var sjelden sint. Hun hadde en naturlig autoritet. Enkelte elever var nok kanskje litt redd henne. Det de var redd for var at de ikke skulle kunne leksa si når det var deres tur til å bli hørt. Det hendte nok, av slik redsel, at elever fikk jernteppe. Tone kunne være skarp i replikken, men hun var ikke spydig eller lot det gå utover enkeltelever. En gang hadde hun påtalt at en elev fra Haukvikgrenda hadde sagt ting hun ikke burde si: "Du og den kjeften din", sa Tone. Da repliserte eleven: "Ja, det er bare jeg og Akkerhaugs-folka som har slik kjeft".

Tone var i mange år engasjert i Sauherad Lærerlag. Grundighet, dyktighet og en sterk samvittighet preget alt det Tone Akkerhaugen foretok seg. Pliktfølelsen var høyt utviklet, og hun hadde en sterk vilje Hun var streng, men hadde samtidig masse humoristisk sans. Hun var lærer på "hel-tid", hun skapte miljø rundt skole med forskjellige arrangement, for eksempel på 17. Mai. "Vi viste nok ikke hvor dyktig lærer vi hadde før lenge etterpå", har en av hennes tidligere elever sagt.

Misjonskvinnen

Tone Akkerhaugen var nok opptatt av åndelige spørsmål fra svært tidlig alder. Familien har en nydelig Bildebibel hun fikk da hun var ganske liten. Men vekkelsen som gikk i Bø i 30 åra, som startet med sokneprest Øyes bibeltimer i Bø kyrkje over Åpenbaringsboka, ble også for Tone starten på noe nytt. Det var mange godt voksne som kom til bevist kristen tro gjennom denne vekkelsen.

Tone hadde tre arenaer for sitt åndelige liv. For det første var det gudstjenesten i kirka. Hun var tilstede på gudstjenestene i Sauherad kirke, så sant hun kunne komme seg dit. Men hun gikk også en god del i "Østlending-kirka" på Akkerhaugen. Den var jo så og si nærmeste nabo.

Bedehuset på Vegheim-haugen var et annet sted der Tone levde sitt åndelige liv. Hun tok aktivt del i møtene, og det hendte nok at hun sang solo på møtene. Gjennom mange, mange år var hun med i Akkerhaugen misjonsforening, en periode også som leder. Foreningen, som fortsatt er i funksjon (nå med en gjennomsnittsalder hos medlemmene på 86 år) er en forening for Det norske Misjonsselskap. Tone ga mye penger til misjonen, og hun hadde kontakt med flere misjonærer. Det hendte nok at de bodde hos henne når de var på ferie eller reiste for å informere om misjon

Tone ba mye, særlig for familien sin, men også for mye og mangt i lokalsamfunnet, landet og verden.

Familien

Tones egen oppvekst, uten mor, preget henne resten av livet. Hun var svært opptatt av å støtte, hjelpe og holde familien sammen. Særlig var hun opptatt av sine egne søsken.

Tone hadde stort innsikt i menneskesinnet, og hun hadde en godt utviklet evne til innlevelse. Hun kunne ha faste og sterke meninger som hun ikke la skjul på. Men hun dyttet ikke sine meninger og holdninger på andre, hun kritiserte ikke, den enkelte fikk selv ta ansvaret for sine valg og sine handlinger. Tilgivelse var viktig for henne. Det er ikke tvil om at det lå stor tyngde bak det Tone sa og mente, hun ble lyttet til.

Tone var glad i å dikte. I alle konfirmasjoner, bryllup osv. i familien var det alltid en sang fra "tante Tone". Et dikt hun skrev, mens hun enda var ganske ung, om sin egen mor, kan leses annet sted i dette bladet.

Som pensjonist var Tone mye syk, hun holdt seg for det meste hjemme på Akkerhaugen. Men kontakten med familien fortsatte hun. Hun hadde et eldhus - utehuset som hun kalte det - i hagen. Om sommeren flyttet hun ut dit, slik at familiemedlemmer i forskjellige generasjoner kunne bruke hovedhuset.

Samfunnsmenneske

Tone leste mye, hun likte å holde seg orientert. Hun var aldri parti-politisk aktiv, men hun var samfunnsorientert og hadde stor kunnskap. Hun skulle ha solid bakgrunn for sine meninger. Før krigen leste hun Adolf Hitlers "Mein Kampf". Når hun hadde lest den var hun svært klar i sin forkastelse av hva Hitler sto for. Hun leste også mye lyrikk, både ny og gammel. Hun leste aviser, og hun klippet ut artikler om emner hun var særlig interessert i.

Hun bodde alene hele sitt liv, men hun var på ingen måte et ensomt menneske. Det var åpent hus hos Tone Akkerhaugen, hun leve et meget sosialt liv. Hun var på samme tid kontaktsøkende og kontaktskapende. Hun hadde en høyt utviklet sosial samvittighet. Hun skrev mange brev, særlig til familien, men også til mange andre. Hun korresponderte også en god del med slektninger i Amerika. Hun tok vare på sine venner, og hun pleiet sine kontakter.

Akkerhaugs-lærerinna var opptatt av kongehuset. Ikke det at hun var så person-fokusert og person-dyrkende, men hun klar tilhenger av monarkiet som system og ordning.

Edruskapsarbeidet var en viktig sak for henne. I oppveksten hadde hun sett mye av hva overdrevet alkoholbruk kunne medføre.

Et menneske, som bodde i nærheten av Akkerhaugen, hadde det ikke så greit. Vedkommende levde temmelig isolert, og i tilsynelatende fattigdom. Tone klaget over dette til en "medsøster" på Akkerhaugen. Denne understreket at dersom vedkommende ikke ville ha hjelp og sosial omgang var det ingen som kunne tvinge det på henne. Da svarte Tone temmelig kvast: "Folk har ikke lov til å ha det vondt her i landet lengre". Så lo hun sin temmelig karakteristiske latter.

Kilder: J. Jørgen Akerhaugen, Torbjørg Rugtveit og Inger Johanne Oskarsen

(Menighetsbladet HELSING til Sauherad og Nes - nr. 8/99 - november 1999)